Slik kan gründere unngå Fuckup nights

IMG_1032

Kronikk av Håkon Borud og Jo Christian Oterhals.

Gründer-Norge er i kraftig vekst. Heldigvis. Men mange gründere ender som historiefortellere på Fuckup Nights. Dessverre.

Fuckup Nights er en internasjonal bevegelse som kobler mislykkede gründere med gründere som håper å lykkes. Gjennom samlinger der de som ikke fikk det til, skal gi råd og innsikt til alle de som håper å få det til, er tanken er at man skal lære av andres feil, for å slippe å gjøre dem selv.

Å gjøre suksess som gründer, frister stadig flere. Ifølge en DNB-undersøkelse fra 2015, drømmer 500.000 nordmenn om å starte sin egen bedrift.

Fallende oljepriser og et krevende arbeidsmarked har åpenbart ikke tatt livet av nordmenns virkelyst, for 2016 ble gjennombruddsåret for norske gründere. Politikerne løfter dem frem. Investorer med risikovilje leter hvileløst etter nye prosjekter. Inkubatorer og akseleratorer utvikles og styrkes i en rekke miljøer og geografier. Aldri har gründerne fått mer hjelp og støtte til å utvikle sine ideer og produkter.

Må skape historier

Likevel lykkes for få. Bare halvparten av alle aksje- og allmennaksjeselskapene overlever de første fem årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og DnB-undersøkelsen konkluderte med at bare én av ti norske gründere har suksess etter ti år. De andre selskapene går konkurs. Ideene gis opp.

Produktene skrotes

Gründererfaringen blir i beste fall en god historie på Fuckup Nights.

Det høres morsomt ut. Lærerikt er det kanskje også for noen. Det er imidlertid påfallende at det er først når man har feilet, at man begynner å fortelle de gode historiene. Gründerne som lykkes har forstått at de gode historiene må skapes, utvikles og fortelles på en effektiv måte fra første stund. De har tatt innover seg at gründerarbeid handler om kommunikasjon.

Et våpen i pengejakten

Etter å ha møtt hundrevis av gründere, er vår påstand at kommunikasjon som virkemiddel i gründerarbeidet nesten alltid undervurderes. Når det en sjelden gang er på agendaen, snevres det altfor ofte inn til et spørsmål om å sikre seg mediedekning.

Men vinnerne er de som forstår verdien av god, effektiv kommunikasjon, på alle plan. Etter idéunnfangelsen handler gründerskap for mange om en lang jakt etter investorer med åpne lommebøker. Da må historien gründeren forteller, skape umiddelbar forståelse og gjenklang. Hvis ikke, dør gründereventyret allerede ved fødselen.

Når produkter senere skal kommersialiseres, må man være i stand til å fortelle mer enn hva produktet er. Minst like viktig er det å kunne kommunisere hvilket problem ditt produkt løser – hvorfor kundene skal bruke produktet ditt akkurat nå. I dette arbeidet svikter overraskende mange.

Kunsten å overbevise

Er du gründer og ønsker å lykkes, må du kunne selge ideen din til andre, motivere dine nærmeste medarbeidere, overbevise investorene, forhandle med partnere, presentere for kunder, skape nettverk og debattere med tvilere og motstandere.

For å sitere Silje K Jansen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitets Technology Transfer Office: «Fra internasjonal forskning vet vi at om du skal lykkes i næringslivet, enten som gründer eller som leder, er det viktig å være god til å snakke med mennesker».

Å være god til å snakke med mennesker, handler kort og godt om å forstå folk flest. Det høres kanskje enkelt ut, men oppleves som vanskelig for mange. Dessuten tar det mye tid og krever fokus – trolig er det derfor entreprenører skygger unna denne oppgaven.

Kommunikasjon kan ikke redde en dårlig idé eller et elendig produkt. Men i et marked fylt med mange, og ofte veldig like, ideer, er det gründerne med det lille ekstra som vinner. Gründere som starter i 2017 bør derfor sette opp kommunikasjon som KPI på linje med mer tradisjonelle suksessmål.

Hvis ikke, kan drømmen om egen bedrift fort ende opp som et mareritt fortalt på Fuckup nights.

Av: 

  • Håkon Borud, seniorrådgiver i First House. Tidligere nyhetsredaktør i Aftenposten og sjefredaktør i Tønsbergs Blad og Drammens Tidende.
  • Jo Christian Oterhals, partner og seniorrådgiver i First House. Tidligere adm dir i VG Mulitmedia, digitaldirektør i VG og adm dir/sjefredaktør i VGTV

En redigert versjon ble først publisert i Finansavisen.