Top of the world
Høsten 2010 står vi på toppen av Norges 5. høyeste bygning. Vi har utsikt ut over hele Jæren. Det føles i hvert fallsånn.

Husker du hun som vasket kontoret vårt da vi studerte, Spør Edgar. Hun som alltid var så sur og gretten hver gang hun var innom?

Anton nikker.

Ja, hun som alltid klaget over at vi ikke hadde orden i PC-kablene når hun skulle vaske, svarer Anton. Men hun var jo egentlig ganske hyggelig.

Erlend H. slenger seg med i samtalen.

Jeg glemmer aldri den jula vi gav henne en Twist-pose i julegave, sier Erlend H. Hun begynte å gråte, og gav oss alle en klem.

NTNU Reunion
Vi ser utover Bryne og tenker tilbake. Det er 10 år siden vi gikk ut fra NTNU, fakultet for Marin Teknikk. Vi som delte kontor i studietiden har vår egen lille reunion. Vi mimrer tilbake.

Jeg husker hun fortalte oss at det var første gang studenter hadde takket henne for at hun vasket kontorene, sier Håkon. Tenk på det. Å jobbe dag ut og dag inn uten noen form for positiv feedback. Det er jo ikke rart at hun da til slutt ble litt sur og gretten.

Erlend M. har nylig vært på lederutviklingskurs i Storbritannia.

Jeg har hørt at den riktige vektingen på feedback bør være 7/1, sier Erlend. Det betyr at man bør gi ros syv ganger for hver gang man gir kritikk. Med en slik vektning vil kritikken verdsettes som konstruktiv kritikk. Hun som vasket kontoret vårt i studietiden fikk overhode ikke den positive siden av feedbacken.

Fra twist til pizza

Det er kveld, romjulen 2010. Jeg sitter alene på kontoret og jobber med budsjettall for 2011. Jeg skal akkurat til å ta meg et pizzastykke (overtidspizza) når jeg hører at noen kommer inn.

Det er bare han som jobber i renholdsfirmaet vi benytter. Jeg vet ikke hva han heter. Jeg har aldri snakket med han. Når han er her pleier jeg kun å hilse ved å nikke høflig.

God jul, sier han.

Jeg svarer god jul tilbake. Jeg kommer plutselig på samtalen om Twistposen jeg hadde på reunionen noen måneder tidligere, og spør om han har lyst på et pizzastykke. Jeg orker jo uansett ikke hele pizzaen selv.

Ja, det vil jeg gjerne ha, svarer han.

Vi prater. Han forteller at han er fra Chile, at han er gift og har to barn. Han håper på sikt å kunne kjøpe egen bolig. Han regner med at han må flytte langt utenfor Oslo for å få råd til dette, men det er helt ok. Jeg spør om han vil ha et pizzastykke til. Han svarer ja. Vi blir sittende og prate en stund. Det er mye hyggeligere å ha noen å slå av en prat med, enn å sitte helt alene på kvelden i romjula og jobbe med budsjettall.

Hva skjedde egentlig?
Det er januar 2011. Jeg er sliten etter en lang dag med møter i Stavanger. Jeg er tilbake i Oslo, og sjekker e-posten. Så slår tanken meg plutselig. Han var kanskje ikke sulten. Kanskje hadde han til og med spist pizza rett før han kom på kontoret vårt. Det han satte pris på var å bli sett. Han satte mye mer pris på samtalen, enn selve pizzaen.

Så slår en ny tanke ned i meg. Det var jo egentlig jeg som fikk noe ut av samtalen. Det var jeg som trengte å snakke med noen, der jeg satt med budsjettall i romjula. Det var faktisk han som tok seg tid til å prate med meg.

Ikke omvendt.

Foto: Øyvind Hagen, Statoil

Det er gledelig at det norske folk mener olje- og gassindustrien er en næring for fremtiden, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Synovate Norge undersøkte i desember 2011 nordmenns holdning til olje- og gassvirksomheten. Undersøkelsen viser at 91 prosent av befolkningen mener framtidsutsiktene for olje- og gassindustrien er ganske eller meget gode. Dette er hele 12 prosent flere enn i 2010. Nordmenn tror også det vil være jobber tilgjengelig i olje- og gassindustrien i flere generasjoner fremover. 90 prosent av befolkningen har et godt inntrykk av næringen.

2011 var et historisk godt år for petroleumsnæringen, noe de aller fleste ser ut til å ha fått med seg. Et høyt aktivitetsnivå og nye, betydelige funn gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. Det er derfor svært gledelig at også det norske folk mener olje- og gassindustrien er en næring for fremtiden, sier Brækken.

Ønsker aktivitet i Barentshavet velkommen
De siste årene har flere nordmenn blitt positive til olje- og gassaktivitet i Barentshavet. Et klart flertall, 62 prosent sier de nå er for, mens kun 25 prosent sier nei. Undersøkelsen viser også at nordmenn har stort tillit til at olje- og gassindustrien og fiskerinæringen kan leve side om side i nord. 84 prosent mener at olje- og gassindustrien vil ha meget eller ganske stor betydning for samfunns- og næringsutviklingen i nord.

Funnene av Skrugard, Norvarg og Havis har gitt fornyet tro på Barentshavet som petroleumsprovins. Det er positivt å ha flertallet av befolkningen i ryggen når vi ønsker å utforske vårt nordligste havområde ytterligere, sier Brækken.

Stort flertall for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen
Nær åtte av ti nordmenn mener det bør gjennomføres en konsekvensutredning knyttet til letning etter olje og gass i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Olje- og gassindustrien har lenge ment at det er grunnlag for å starte en konsekvensutredning av disse havområdene, men har forståelse for den strategien regjeringen valgte i april 2011 i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Den påbegynte kunnskapsinnhentingen om virkningene av petroleumsvirksomhet i disse områdene vil gjøre Stortinget i stand til raskt å gjennomføre konsekvensutredning og eventuell åpning.

Det er positivt at det fortsatt er et stort flertall for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Muligheten er stor for å gjøre betydelige funn her. Petroleumsvirksomhet i disse områdene vil legge grunnlaget for økt industriell og økonomisk aktivitet i Nord-Norge, og samtidig styrke Norges rolle som stabil og pålitelig energileverandør til verdensmarkedet, sier Brækken.

Kilde: www.olf.no

Mer enn 130 personer er interessert i å bli med i oljeindustriens nye innsatsgruppe (IGSA) som skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp.

40 personer er nå rekruttert og skal i gang med opplæring.

Det er Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO), Eni Norge og Statoil som sammen står bak nyvinningen innen norsk oljevern.

Interessen har vært overveldende. Vi kunne satt opp to IGSA-lag med kvalifiserte kandidater. I denne omgang trenger vi bare ett lag på 40 personer, sier Harald Karlstrøm i Arctic Protection, som er ansvarlig for etablering og drift av innsatsgruppen for NOFO.

130 søkere
Det ble annonsert i Finnmarksmedia i midten av november 2011, og ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 130 søknader. Også i ettertid har det kommet inn flere søknader.

Kandidatene har vært svært motiverte for jobben, sier Karlstrøm.
Konseptet for innsatsgruppen er et ledd i beredskapsoppbyggingen for Goliat.

Operativ fra sommeren
Første halvår i 2012 skal kandidatene kurses og få spesialtrening. Fra sensommeren av skal innsatsgruppen være i operativ beredskapstjeneste. 24.-25. januar møttes de utvalgte til første samling i Hammerfest.

Vi hadde oppstartssamling der alle som nå inngår avtale med NOFO møtte hverandre og representanter fra NOFO og Arctic Protection. Kandidatene fikk også sett på noe av utstyret som vil brukes under øvelser og aksjoner på Polarbase, sier Karlstrøm.

Innsatsgruppen er et ledd i oljeindustriens arbeid med å styrke den kystnære beredskapen i Norge ytterligere. Arctic Protection har funnet frem til gode kandidater, og vi ser frem til det videre arbeidet med å få gruppen operativ, sier operasjonsdirektør Oddbjørg Greiner i NOFO.

Fra før har NOFO et nasjonalt spesialteam bestående av 60 personer med kompetanse som lagledere, skadestedsledere og rådgivere innen akutt forurensing, som skal kunne bistå den interkommunale beredskapen i kyst- og strandaksjoner. Med IGSA får NOFO i tillegg en nasjonal tropp som skal kunne ta opp olje i strandsonen før resten av organisasjonen er på plass.

Om Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA):

• Ved akutte situasjoner vil mannskapet settes inn i aktuelle områder med hurtiggående båter og egnet utstyr for rask og effektiv oppsamling av olje i strandsonen.
• Gruppen er rekruttert fra Finnmark og vil kunne mobiliseres til tjeneste i andre kystområder i Norge i kritiske situasjoner.
• Deltakerne mottar et fast årlig honorar og kompensasjon for den faktiske utførte tjenestetiden.
• Konseptet for innsatsgruppen er utviklet av Eni Norge og Statoil i samarbeid med NOFO, som et ledd i beredskapsoppbyggingen for Goliat.
• Etableringen av innsatsgruppen er et samarbeid mellom NOFO og Arctic Protection AS. Arctic Protection AS skal også ha det stående mobiliseringsansvaret for gruppen og ansvaret for å holde innsatsgruppen operativ til enhver tid.

Kontaktpersoner:
Oddbjørg V Greiner, operativ direktør NOFO, mobil + 47 915 348 56
Harald Karlstrøm, administrerende direktør, Arctic Protection AS, mobil + 47 932 01 029

Kilde: www.olf.no

Avtalen omfatter en systemleveranse av elektriske høyspenningsanlegg for den nye 420 kV forbindelsen mellom Ørskog og Fardal på Nordvestlandet.

En ny forbindelse mellom Ørskog og Sogndal er avgjørende for at vi skal få en sikker forsyning av strøm til Nordvestlandet og Midt-Norge. Forbindelsen gjør det også mulig å få realisert prosjekter med fornybar kraftproduksjon som i dag ligger på vent i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre. I tillegg vil den legge til rette for nyetablering og vekst innen nærings- og industrivirksomhet i regionen, sier konserndirektør i Statnett Håkon Borgen i Statnett.

Foto: Siemens

Verdi på en kvart milliard
Den nye kraftforbindelsen strekker seg cirka 300 kilometer gjennom 15 kommuner på Nordvestlandet. På strekningen skal det bygges seks nye transformatorstasjoner, samt en oppgradering og utvidelse av en stasjon i Ørskog.

Leveransene fra Siemens inkluderer høyspenningsanlegg for 420 kV og 132 kV i alle de sju store transformatorstasjoner på strekningen. Verdien på avtalen cirka en kvart milliard kroner.

Siemens vil i tillegg inngå en egen avtale med Statnett for levering av to store variable shuntreaktorer til to av stasjonene.

Dette er en stor og viktig avtale for Siemens. Ørskog-Fardal prosjektet er et skritt på veien i Statnett’s massive oppgradering av hovedstrukturen i det elektriske nettet i Norge, og inntil 50 milliarder kroner skal investeres i dette sentralnettet frem til 2020. Avtalen vi inngår i dag, viser at Siemens har utstyr, kompetanse og leveringsevne for å være en vesentlig bidragsyter i utviklingen av framtidens sentralnett, sier divisjonsdirektør Nils Klippenberg i Siemens.

Mer grønn energi
På Sunnmøre og i Sogn- og Fjordane er det i dag ikke kapasitet i nettet for å ta inn ny kraftproduksjon. Dermed har over hundre prosjekter innen småkraftverk og annen fornybar energiproduksjon blitt satt på vent. Den nye elektriske motorveien mellom Ørskog og Fardal gjør at disse prosjektene nå kan realiseres.

En forutsetning for øke produksjonen av fornybar energi, er å ha et nett som tåler økt belastning. Vi er glad for å kunne bidra til en ny elektrisk motorvei som gjør at flere av disse fornybare prosjektene blir realisert, og mer grønn energi når forbrukerne, sier Klippenberg.

For mer informasjon, vennligst kontakt

Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett
Mob: +47 95742239

Christian Jahr, informasjonssjef i Siemens
Mob: +47 95226088, e-post: christian.jahr@siemens.com

Om Siemens
Siemens er en global aktør som utvikler høyteknologiske og innovative løsninger for industri, energi og helse. Selskapet er verdens største leverandør av bærekraftige og miljøvennlige løsninger, og over en tredjedel av omsetningen på 73,5 milliarder euro kommer fra virksomhetens grønne portefølje. I over 160 år har Siemens satt tydelige spor i utvikling av nye teknologiløsninger for hele verden, og med over 360.000 medarbeidere i mer enn 190 land spiller selskapet en viktig rolle også når det gjelder fremtidens utfordringer. Den norske virksomheten til Siemens har om lag 2200 medarbeidere fordelt på 12 lokasjoner og omsetter for om lag 5 milliarder kroner. Det norske hovedkontoret ligger i Oslo.

Statoil har ervervet en andel på 30,625 prosent i Pitu-lisensen i Baffinbukta. Lisensen ble tildelt Cairn Energy i den første lisensrunden for Baffinbukta i desember 2010.

Foto: Alligator film /BUG / Statoil

Cairn vil fortsette som operatør og beholder en andel på 56,875 prosent, mens partneren Nunaoil, som blir båret gjennom letefasen, vil beholde sin andel på 12,5 prosent.

Pitu-lisensen ligger rett ved siden av de to lisensene Anu og Napu, der Shell er operatør og Statoil har eierandeler på henholdsvis 20,125 prosent og 14,875 prosent.

Vi ser fram til og utforske denne nye letemuligheten i Baffinbukta sammen med våre partnere, og i nært samarbeid med myndighetene på Grønland. Den nye lisensen øker valgmulighetene i vår arktiske portefølje, sier Nicholas Alan Maden, direktør for internasjonal leting i Statoil.

Det aktuelle arbeidsprogrammet som nå gjennomføres omfatter tolkning av nylig innsamlede seismiske data. Den første leteperioden går fram til 31. desember 2014, og alle forpliktelser i denne første perioden er oppfylt.

Partnerne vil gå gjennom de seismiske dataene før de tar en beslutning om å bore en letebrønn. Cairn vil fortsatt være operatør i denne fasen, mens Statoil vil være operatør for en eventuell utbygging i framtiden.

Avtalen forutsetter endelig godkjenning av partnerne og myndighetene på Grønland.

I 1999 boret Statoil en letebrønn i Fylla-området vest for Grønland, men leverte denne letelisensen tilbake i 2002. Selskapet er også med i KANUMAS-gruppen på Øst-Grønland.

Skuld er Statoils femte godkjente fast-track PUD, og er den største av disse hurtigutbyggingene så langt. Planen er å ha alle fem feltene i drift ved årsskiftet 2012/2013.

Samlet forventes de godkjente utbyggingene å produsere nærmere 90.000 fat per dag i 2014, og Skuld vil bidra med godt over halvparten av dette.

Etter planen vil oppstart av produksjon fra feltet bli i desember 2012, et drøyt år etter leveringen av PUD.

Foto, Anne-Mette Fjærli, Statoil

Skuld er framtiden
Skuld blir viktig for Norne-feltes framtid. Feltet har allerede fått utvidet sin levetid fra 2016 til 2021. Innfasingen av Skuld vil være viktig for å utnytte ledig kapasitet på Nornes produksjonsskip og for å opprettholde en høy produksjon.

Innfasing av nye felt vil gi god utnyttelse av ledig kapasitet på produksjonsskipet. Dette vil forlenge levetiden ytterligere og vil igjen føre til ny aktivitet med leting og videre utvikling i Norne-området. Det planlegges for en ytterligere levetidsforlengelse av Norne-feltet fram til 2030.

Utvinnbare reserver i Skuld er beregnet til 90 millioner fat oljeekvivalenter, i hovedsak olje. Totale investeringer er anslått til 9,8 milliarder kroner. Prosjektorganisasjon er hovedsakelig lokalisert i Harstad og Oslo.

Rettighetshavere i produksjonslisens 128: Statoil (operatør) (64 prosent), Petoro (24,5) og Eni (11,5)

Utbyggingsløsning: Tre standard bunnrammer med seks produksjonsbrønner og tre brønner for vanninjeksjon. Oppkobling til produksjonsskipet Norne via et 14 tommers produksjonsrør og styringskabel.

OM OSS
Stavanger offshore tekniske skole er Norges største og fremste skole på nivå videregående skole og teknisk fagskole innen brønnteknikk og petroleumsteknologi.
Vi har et utstrakt samarbeid med bedrifter i oljeindustrien og har mange spennende prosjekter i Norge og i utlandet.
Les mer om vår kursavdeling på www.sotskurs.no

HVA ER VI UTE ETTER
Vi arbeider for tiden med utvikling av nye og spennende konsepter innen nettbaserte kurs og studier.

Vi ønsker derfor å knytte til oss en gruppe med studenter som kan delta i arbeidet med å utvikle læremateriell innen petroleumsfag.

Konkret vil utvikling av kurskonsepter, PowerPoints, dokumenter, videoopptak og annet være aktuelle arbeidsoppgaver.

HVA TILBYR VI

Vi kan tilby deg:

• interessante og selvstendige arbeidsoppgaver
• anledning til å tilpasse arbeidet til egne tider og perioder
• konkurransedyktig lønn

KONTAKT OSS
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat eller for å gjøre avtale om et møte.

Kjell-David Blanchard
Prosjektleder
Tlf. 51 300 394
kdb@sots.no

Børge Harestad
Faglig leder
Tlf. 993 72 758
bh@sots.no

Medarbeidersamtalen
Det var tid for medarbeidersamtale.

Du må ikke stå med lua i hånda, sier Håkon. Håkon leder salgs- og markedsavdelingen i Mintra. Du har en tendens til å snakke deg selv ned, istedenfor å snakke deg selv opp. Du må gi blaffen i janteloven. Du har jo mer kompetanse på området enn noen andre! Det er mange år siden medarbeidersamtalen med Håkon. Håkon har gått videre til selskapet Inspera, og jeg har overtatt Håkon sin stilling.

Verdien i å sette agenda
Fem år tilbake sitter Tallak og jeg på en café i Bergen. Vi er på reise, og på kveldene blir det ofte snakk om forretningsmuligheter og strategi. Det er på kvelden de gode idéene dukker opp.

Det er litt for dumt, sier Tallak. Vi har levert flere hundre omfattende prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet til både operatørselskap, kontraktørselskap, riggselskap, oljeserviceselskap og til aktører i energibransjen. Vi vet hvor skoen trykker, og vi ser hva de ulike selskapene kan lære av hverandre. Allikevel står vi utenfor og kikker inn når industrien samles på konferanser. Har vi veldig flaks så får vi lov til å holde et foredrag. Det trenger ikke være sånn.

Jeg er enig. Vi diskuterer videre og ber om regningen. Det er sent. På hotellrommet tenker jeg gjennom Tallak sitt resonnement. Vi må ikke bare godta agendaen. Vi må sette agendaen. Det er stor verdi i å sette agendaen. Jeg sovner. Det siste jeg tenker er «Du må ikke stå med lua i hånda».

Finn rett partner

På flyturen hjem diskuterer Tallak og jeg idéen videre. Vi blir enige om å sette agendaen. Vi har alle kontaktene i vårt nettverk. Vi vet hvilke utfordringer selskapene har. Vi kan tilføre verdi til industrien ved å etablere en felles arena. Vi bestemmer oss for å arrangere en konferanse. Utfordringen blir å finne rett partner. Jeg tar kontakt med Offshore Media Group

Helge smiler
Helge er Editor in Chief i Offshore Media Group. Jeg har møtt Helge i ulike sammenhenger tidligere. Jeg slår på tråden, og vi avtaler et møte. Helge tenner på idéen.

Vi har lang erfaring med  å arrangere konferanser i oljeindustrien, sier Helge. Han sikter blant annet til Norwegian Operators Conference, Modifikasjonskonferansen og Offshore Techology Days.

Helge forrtsetter.

Vi har diskutert det lenge i Offshore Media Group, men ikke sett helt hvordan vi skulle gripe det an. Dette må vi prøve. Helge utfordrer meg videre til å finne rett industriell partner. Jeg har flere kontakter i NHO-systemet, og følger opp.

Norsk Industri, Achilles og Sellicha blir med
Norsk Industri responderer positivt.

Dette virker spennende, sier Vemund i Norsk Industri. Vi ser store fordeler av å være med som industriell partner på denne konferansen. Konferansen kan hjelpe oss med å sette viktige tema på agendaen. I tillegg til Norsk Industri ble også Achilles og Sellicha med som partnere.

Konferansen går inn i sitt femte år
Oppskriften til suksessen er å sette sammen et eksternt team med parter som alle har felles interesse i å gjøre konferansen til en suksess. Vi får også god drahjelp fra programkomitéen som bistår i å identifisere tema for foredrag, samt kontakte foredragsholdere.

Offshore og Energibransjens HMS-konferanse har blitt en arena for motivasjon og erfaringsoverføring mellom HMS-personell i ulike industrier. Ideen som ble unnfanget på en pub i Bergen har fått lov til å vokse, sakte men sikkert. I 2011 samlet konferansen mer enn 270 deltakere, og vi sikter på enda flere deltakere i 2012.

Kanskje vi sees der?

—

Klikk her for å se bilder fra Offshore og Energibransjens HMS-konferanse 2010.